A. M. Mellbye hadde en omfattende arkitektpraksis, hovedsakelig med arbeider utført i Oslo. Han virket også som skribent og kritiker, i første rekke gjennom Dagbladet, men også i arkitektenes fagtidsskrifter.Mellbye vokste opp i Oslo og tok examen artium på Frogner skole 1937. Han begynte på Norges tekniske høgskole (NTH) året etter. Den annen verdenskrig førte imidlertid til avbrudd i studiene, og han oppholdt seg i Sverige 1941–42 og i Storbritannia 1942–45 som befal i de norske styrkene. 1945 vendte han tilbake til NTH og tok diplomeksamen 1946.

1946–47 var Mellbye ansatt hos arkitekt Kurt von Schmalensee i Norrköping i Sverige. Deretter fulgte ansettelse hos arkitektene Karen og Odd Brochmann i Oslo 1948–51, etterfulgt av kompaniskap 1951–52. 1952 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo, som han drev frem til 1990.

P. A. M. Mellbyes arkitektarbeider er bygd på dyp forståelse av oppgavenes funksjonelle krav i kombinasjon med en fast, nærmest fortettet arkitektonisk formgivning. Boligbygging var en hovedoppgave etter krigen, og på dette feltet ble hans evner til rasjonell og prinsipiell tenkning gode redskaper i utvikling av nye løsninger. Sammen med Odd Brochmann tegnet han eksperimenthus i Nydalen i Oslo i et utviklings- og forskningssamarbeid med industribedrifter, hvor ulike konstruksjonsmetoder og plantyper ble prøvd ut. Hans enebolig 

, et typehus utviklet for Maarud bruk, er uttrykk for arbeidet med å finne utradisjonelle og samtidig funksjonelle løsninger. En betydelig innsats er lagt ned i institusjonsbygg, flere for psykisk utviklingshemmede, som bygningene for 

 i Oslo var en særlig utfordrende oppgave, hvor den elektroniske teknikkens krav måtte forenes med god arkitektonisk form på den vidt eksponerte Tryvannshøgda.

, forretningssenteret sentralt i Moss, stå som representanter for Mellbyes arkitektur, med sin vekselvirkning mellom mørkt treverk og hvitmalt betong. I boligene for Ullevål sykehus i Sognsveien i Oslo gjenfinnes det samme tema, men her brukt i vertikal linjeføring som understreker bygningenes høyde og gir karakter i blokkomgivelsene, mens eksempelvis Vekterkvarteret, som ble belønnet med Betongtavlen 1966, tilpasser seg Moss sentrums lave bebyggelse.

Parallelt med arkitektarbeidet var Mellbye en betydelig bidragsyter i arkitektenes fagblader, Byggekunst og Arkitektnytt, dessuten i Bonytt og i dagspressen, i første rekke Dagbladet, hvor han var fast skribent og leverte 150 artikler i en serie 1986–92. Dette gjenspeiler et bevisst ønske om å løfte arkitekturdebatten frem i det offentlige rom, men han arbeidet også innad og formulert krav til egen yrkesgruppe og til arbeidet med faglige så vel som organisasjonsmessige spørsmål.

Mellbye var formann for Oslo Arkitektforening (OAF) 1959–60 og medlem av Norske Arkitekters Landsforbunds (NAL) styre 1964–72. Her ble han valgt til visepresident og senere president. Deretter fulgte vervet som norsk formann for Nordisk byggedag 1975–85. Han deltok ved stiftelsen av Norges Praktiserende Arkitekter, men forlot senere denne organisasjonen. Mellbye var gjesteprofessor ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1966–67 og har vært sensor for diplomarbeider der og ved NTH i flere perioder.

1959 mottok Mellbye stipend fra Carl Michael Egers legat, OAFs fremste utmerkelse. For sin innsats i arkitektenes organer ble han utnevnt til æresmedlem i NAL 1994. Fra 1998 mottok han stipend fra Statens kunstnerråd.

Også utenfor arkitektkretsene har samfunnet nytt godt av Mellbyes innsats. Han var medlem av det norske Marshall-teamet til USA 1951, som utsending for byggeindustrien, og deltok der i omfattende studier som ledd i gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Han var formann for Krisefondet for Det sørlige Afrika 1959–62 og innvalgt i Oslo bystyre for Natur- og miljøvernlisten 1972–75. P. A. M. Mellbye ble tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin innsats 1942–45.

Peter Andreas Munch Mellbye

Tryvannstårnet Acending Decending

Document

Tryvannstårnet under construction

Photo

Tryvannstårnet er et tårn i betong og stål med en en total høyde på 118 meter, som tidligere ble brukt som radiotårn. Terrenghøyden der tårnet står er 529 moh., i 

, rett nord for Oslo sentrum. Det er et kjent landemerke i Oslo.

Nåværende tårn ble bygget i 1962 og tjente da som kringkastingstårn med senderantenner for 

-knutepunkt for distribusjon av radio- og fjernsynskanaler til sendere rundt omkring i landet. I 60 meters høyde over bakken var det også en utsiktsplattform. Det ble tegnet av arkitekt 

Etter at det norske radio- og TV-nettet ble 

, er ikke Tryvannstårnet lenger i bruk til dette formålet. Det samme gjelder radiolinkstasjonen. Det siste tekniske utstyret ble avslått høsten 2017 og ble deretter demontert. Utsiktsplattformen ble stengt allerede i 2004.

Tryvannstårnet ble kjøpt av Eiendomsspar og 

 i 2025. De vil restaurere og bygge om tårnet med kafé, restaurant og utsiktsplattformer. Synsfeltet fra utsiktsplattformen dekker 30 000 km² og på klare dager er det utsyn til Sverige og 

 ble reist i 1867, og et nytt igjen i 1883. Sistnevnte ble revet i 1924. Deretter ble et 18,5 m høyt tårn av tømmer oppført i 1934. Disse tre første tårnene var alle bygget bare som utsiktstårn, og de var alle bygget i tre.

Tryvannstårnet

Structural system

Listing status

Tryvannstårnet under construction

Tryvannstårnet Acending Decending